Snart er du i Hypernet

At du snart er i Hypernet er kanskje ein litt dristig spådom, men eg er rimeleg sikker på at eg har rett. Grunnen til at eg er så skråsikker er at eg nyleg har vore på brukarkonferanse med IST. IST er truleg landets største leverandør av skuleadministrative system. Du har kanskje høyrt om program som Skolearena, Novachem og Sats?

I rein NDLA-ånd har no alle fylkeskommunar i landet blitt einige om at det skal kjøpast inn eit felles skuladministrativt system. Dei har laga ein kravspesifikasjon og anbodsrunda startar hausten 2011. Anbodsrunda trur eg vert ein formalitet. Eg kjenner ikkje til nokon andre (norske) firma som er i stand til å levere tilsvarande produkt som IST, når det gjeld system tilpassa norsk skule.

På brukarseminaret fikk vi høyre at IST tenkjer å samle alle ulike programma sine i ein pakke som skal heite Hypernet. Fordelen med dette er at vi treng berre eitt brukarnamn og passord for å få tilgang til alle applikasjonane. Vi vil også sjølvsagt kunne logge oss på via web, og kan då administrere det meste uavhengig av om vi er på skulen eller andre plassar.

Slik eg forstår det vil Hypernett innehalde bl.a. modular for fråversføring, vurdering, eksamen, planar, foreldrekontakt, timeplanlegging, kursadministrasjon og meldingar. Eg fikk ein rask gjennomgang av den nye fråversmodulen som kjem, og den virka veldig brukarvennleg og ryddig. Det er likevel litt skummelt å tenkje på at stadig aukande krav til dokumentasjon no fører til at vi i framtida truleg skal registrere at alle timar i alle fag er avhaldne (både for lærar og elev). Dette ser eg fører til ein del utfordringar, men vi må ikkje gi IST skulda for dette J.

Dersom du er interessert i kopiar av dei ulike presentasjonane på seminaret, finn du desse ved å trykkje her.

Læringsbloggen - eleven som fagperson

" Blogg er både et sosialt medie og en sammensatt tekst. Kombinasjonen gjør den til en utmerket sjanger å ta i bruk i skolen. Brukt som middel for tilegnelse av fagkunnskap, skaper den et rom der elevenes presentasjon av fagstoff blir møtt med diskusjon og dialog."

I en artikkel for magasinet Tilt på www.mediepedagogene.no skriver jeg om erfaringene mine med å bruke blogg-verktøyet i undervisningen. Fokuset er på hvordan elevene skal få erfaring med å uttrykke seg som fagpersoner på nett, og på den måten nyansere nettstemmen de allerede (de fleste av dem) har gjennom Facebook.

Du kan lese hele artikkelen her, dersom du er interessert i å bruke blogg i egen undervisning.

Ipad #1 Til uttesting ved Sogndal vgs

Merete Aasen blir introdusert for Ipad av biblotekaren vår, Else Ness.

Ved Sogndal vgs har vi brukt litt tid på å sette oss inn i Ipad teknologien og diskutere potensialet og utfordringene knyttet til å innføre teknologien overfor elever.

De nye lesebrettene har flere potensialer. Lærebøker kan ideelt sett lastes ned og leses derfra, dermed kan elevene ha en liten og lett arbeidsmaskin, og slipper den samlede vekten av datamaskin og lærebøker. Dette vil være en praktisk forenkling i skolehverdagen. Andre positive sider er kort oppstart. Det tar ikke tid å skru på maskinen. Og det er dessuten få deler og mekaniske funksjoner som kan gå i stykker. Ipad'en har også lang levetid. Den fungerer uten ledning i neste et døgn.

Utfordringer er knyttet til at det ikke er utviklet skolerelatert innhold, og Ipad'en må knyttes opp til en personlig konto og den må kobles til en datamaskin for å synkroniseres. Dersom elever skal erstatte elevmaskiner med lesebrett, vil de måtte ha tilgang til synkroniseringsstasjoner, enten hjemme eller på skolen.

Vi har satt igang et testprosjekt med Ipad i samarbeid med spes ped avdelingen ved skolen. Merete sitter i rullestol, og vi fant ut at en Ipad kunne gjøre det enklere for henne å håndtere ulike læringsverktøy. Isteden for å frakte rundt på bøker og datamaskin, er tanken at hun nå kan håndtere lesebrettet, og slippe å få hjelp til å pakke opp og pakke ned det hun trenger til arbeidet i en skoletime. En annen elev med ryggproblemer, vil komme inn i prosjektet etterhvert. I denne omgangen tar vi altså sikte på å tilegne oss institusjonelle erfaringer gjennom uttesting av teknologi i liten skala.

Det viktigste arbeidet hittil har vært å se på en logisk ansvarsfordeling mellom IKT-personale, bibliotekar og lærer. Det vi er kommet frem til så langt, er at IKT bestiller maskinen og klargjør konto for bruk, samt installerer generelle apps. Lærer i fagfora bestemmer pensum, og bibliotekar skaffer og legger bøker og fagspesifikke apps inn i iPad'en. I den daglige bruken, er det naturlig å tenke seg at faglærer følger opp eleven med hensyn til lesing på brettet, bruk av internett og arbeid med oppgaver, både pedagogisk og teknisk.

Bibliotekaren hos oss, Else Ness, har etablert en avtale med Aschehoug forlag for testperioden, om å få bruke pdf-filer av kapitler i lærebøker til bruk på Ipad'en. Uten denne ville vi hatt vanskeligheter med å få til en uttesting av teknologien ved skolen. Vi har også fått til en venter fremdeles på å få til en lignende avtale med Cappelen Damm forlag og Samlaget er også interessert i å bli tilknyttet prosjektet.

Over påske kommer vi tilbake til Meretes uttesting og vi vil skrive en oppfølgingsak om fordeler og ulemper hun opplever i bruk av teknologien.

@kjetilvaage lurer: er det ikke et politisk prinsipp at det offentlige skal bruke mest mulig åpne teknologiske systemer og plattformer?

Mitt svar er: jeg tenker at jo, det bør det være. Men at uttesting av teknologier god kan gjøres med tanke på at andre kan komme med lignende produkter. Trolig er en Microsoft plattform mer aktuell i vår sammenheng, enn Apple, siden fylkeskommunen i stor grad bruker dette. Og det er også et lukket og kommersielt system.

Bruk av PowerPoint i matematikk

Eg begynte året som digital innovatør med ei målsetjing om å vere ”digital i alle fag”. Matematikk er eit fag der eg alltid har arbeidd på ein svært tradisjonell måte - med tavle og kritt, papir og blyant. Eg begynte dermed å lure på korleis bruk av PowerPoint kunne fungere i matematikkundervisninga. Eg ser at andre har stilt seg sjølv same spørsmålet, sjå t.d. ein interessant diskusjon i "Tor Espens blogg"

Mitt opplegg

I år underviser eg i R1, og har enda opp med å bruke PowerPoint konsekvent i all gjennomgang av nytt stoff. Det begynte som eit eksperiment, og eg var usikker på korleis dette ville fungere. Ville det verte for statisk undervisning med presentasjonar? Ville det verke pasifiserande på elevane? Etter å ha brukt PowerPoint nokre få timar spurte eg elevane mine om kva dei syntes om opplegget. Dei var så klare på at dei ville halde fram med PowerPoint, at det var ikkje anna for meg å gjere enn å fortsette med denne måten å arbeide på.

Eg har lagt vekt på å presentere formlar og definisjonar, døme på bruk av desse og oppgåver. Sidan alle presentasjonar vert lagt ut i Fronter direkte etter timen er det ikkje alle elevane som noterer under gjennomgangen. Det ser eg på som positivt sidan elevane då held fokus på det eg seier, og kommentarar og spørsmål frå dei andre i klassa, i staden for at dei vert opptekne av å skrive av det dei ser på tavla.

I PowerPoint er det forholdsvis enkelt å animere ein vektor for å illustrere t.d. parallellforskyving eller dekomponering av vektorar. Eller for å vise framgangsmåten ved polynomdivisjon. Eg har også nytta animasjonsverktøyet mykje i samband med døme og oppgåver som vi gjer felles i klassa. Eg har gitt enkle små oppgåver som elevane burde løyse lett. Elevane har fått nokre minutt til å løyse oppgåva, før eg viser enten heile løysinga eller trinnvis framgangsmåte. Slik opplever dei meistring når dei ser at dei får same svar som på løysingsforslaget. Eg har også gitt elevane meir kompliserte oppgåver som dei skal diskutere i grupper og prøve å løyse. Her har eg lagt lista noko høgre, og eigentleg ikkje rekna med at dei skal finne fram til rett svar. Oppgåvene har eg presentert som vanskelege oppgåver - som ei utfordring. Etter ei stund har vi gått gjennom og diskutert oppgåva og ulike strategiar i fellesskap. Etter gjennomgangen arbeider elevane på eiga hand eller to og to med oppgåveløysing.

Mine erfaringar

Eg har opplevd at den reine gjennomgangen av teori har gått raskare. Sidan alt er ferdig skrive i presentasjonen, og få elevar noterer, får vi gått raskt og effektivt gjennom nytt stoff. Slik får vi meir tid til å arbeide med oppgåver. Ved å leggje inn mange oppgåver i presentasjonen vert elevane aktivisert, og dei får diskutert strategiar med både meg og dei andre i klassa. Sidan mitt løysingsforslag er ferdig skrive kan elevane raskt sjekke kvar dei har gjort feil, og vi kan diskutere mitt forslag med deira måtar å angripe problema på. Positivt er det også at eg kan vende meg ut mot elevane i staden for å stå å skrive inn i tavla, og at det er enkelt å vise skjermdropp frå t.d. GeoGebra eller kalkulator.

Å førebu ein time med PowerPoint brukt på denne måten er ei tidkrevjande affære i matematikk. Eg har skrive i formeleditoren i PowerPoint 2007, eg har skrive i Mathematics Add-In i Word 2007 og limt inn i PowerPoint, eg har skrive med digital penn og eg har skrive i den nye formeleditoren i PowerPoint 2010... Med ein kombinasjon av den nye formeleditoren til Microsoft og ein digital penn begynner det å bli meir effektivt. Uansett er det meir tidkrevjande enn å førebu seg til ein time med tavle og kritt!

Kva meiner elevane?

Elevane har vore generelt positive. Dei tilbakemeldingane eg har fått er at dei aller fleste helst vil at eg skal bruke PowerPoint. Dei legg vekt på at presentasjonane er ryddige og lette å lese, og at det er lettare å følgje med på PowerPoint presentasjonen. Dei synest at det er ein stor fordel at presentasjonane vert lagt ut i Fronter, både med tanke på repetisjon, men også for at det då er lettare å setje seg inn i kva som har vorte gjort i timen dersom ein er vekke frå ein time eller to.

Er PowerPoint eit eigna presentasjonsverktøy i matematikkundervisninga?

Eg likar sjølv godt denne måten å undervise på, og når elevane også er positive vert min konklusjon er at PowerPoint fungerer. Kanskje ikkje kvar time (variasjon er uansett bra). Også ut i frå tidsbruken meiner eg at det ikkje er realistisk å basere all undervisninga på bruk av PowerPoint. Kombinert med andre arbeidsformer meiner eg absolutt at PowerPoint er eit nyttig verktøy i matematikkundervisninga.

NDLA imponerer

Torsdag 3. mars inviterte NDLA til konferanse på Rica Sunnfjord Hotel i Førde. Målgruppa var alle lærar og leiarar i vgs i Sogn og Fjordane. Vi som digitale innovatørar fikk rolla som mellomledd mellom NDLA og hotellet, og vart godt kjent med representantane frå NDLA.

Programmet inneheldt fellessesjonar og parallellførelesningar. På fellessesjonane fikk dei totalt 60 oppmøtte deltakarane god informasjon om korleis NDLA har arbeidd så langt og korleis dei tenkjer seg vegen vidare. På parallellførelesningane kunne vi velje mellom totalt 11 (av 23) ulike fag som NDLA har utvikla digitale læremiddel til.

Dette var:

· Samfunnsfag (Ingrid Eftestøl)

· Kroppsøving (Bjørn Inge Drabløs)

· Kommunikasjon og kultur (Svein Sandnes)

· Norsk (Marion Federl)

· Naturfag (Kristin Bøhle)

· Helse og sosialfag (Trine Merethe Paulsen)

· Design og handverk (Svein Sandnes)

· Engelsk (Leonard Vårdal)

· Restaurant og matfag (Audun Moksheim)

· Matematikk (Olav Kristensen)

· Helsearbeidarfag (Trine Merethe Paulsen)

På www.ndla.no kan du sjå kva andre fag NDLA tilbyr. I 2012 skal endå fleire fag vere klare, og vi veit at følgjande fag er under utvikling:

· Kokk og servitør

· Engelskspråkleg litteratur og kultur

· Samfunnsfagleg engelsk

· Medie- og informasjonskunnskap 2

· Matematikk S1 og S2

· Matematikk R2

På lang sikt er målsetjinga å tilby digitale lærebøker i alle fag (ca 340?) som det er mogeleg å ta innanfor vidaregåande opplæring.

I vårt fylke fekk kanskje NDLA ein noko trong start, og bruken av tenesta har gått noko ned frå 2009 til 2010. Vi er likevel den tredje største brukaren i landet, og i 2011 ser det ut til at bruken aukar att.

At NDLA har komme for å bli er det ikkje nokon tvil om. Sogn og Fjordane er saman med alle andre fylke i landet (utan om Oslo) eigarar av NDLA. Vi betaler årleg kr 350 pr elev til NDLA, som går til utvikling av nye læremiddel og revisjon/oppdatering av eksisterande bøker. I det siste har NDLA gått meir og meir over til å kjøpe ferdige produkt/lisensar av høg kvalitet. Nokre døme på dette er verktøya Samskrive, Annotate og Delingsarena.

Dette er program som alle innbyggjarar i Noreg no får fri tilgang til gjennom NDLA, og her kan vi skrive saman, notere i digitale dokument og dele ressursar kopla mot læreplanmål frå Grep. Dette må de berre prøve ut (sjå på det som ein ordre J).

Det som imponerte meg mest med samlinga var engasjementet til ressurspersonane. Dette er personar som ser at digitale læremiddel vil vere ein viktig del av framtidas skule. Ressurspersonane var likevel tydelege på at dei ikkje klarer å utvikle dette åleine, og dei var veldig lyttande under parallellsesjonane. Vi treng å samarbeide. Det er denne innstillinga som gjer at eg er optimistisk med tanke på NDLA i framtida. NDLA ynskjer mest mogleg tilbakemeldingar og gode tips som kan føre til auka læring. No kan vi alle saman vere med på å påverke og stille krav til innhaldet i framtidas lærebøker. Dette må bli bra dersom vi klarer å utvikle gode samarbeidsdialogar. Og det trur eg vi vil få til.

På frukostwebinar om OneNote

15 lærarar ved Luster vidaregåande skule møtte kl 07.30 for å vere med på frukostwebinar om OneNote.

Det er første gong vi prøver oss på å vere med på eit webinar. E-pedagogen fanga opp på Twitter at Eva Bratvold skulle halde frukostwebinar 18.03.11 om OneNote. Meldinga vart sendt vidare til lærarane på Luster vidaregåande skule om at interesserte kunne møte kl 07.30 i daglegstova på skulen. 

Vi rigga oss opp med kvar vår PC og morgonkaffien, og deltok på webinaret. Lærarane meinte at dette var ein god måte å få innføring i ei nytting programvare.

Info om neste webinar finn du om du følger med her:

http://evabra.wordpress.com

Innlegget er publisert på vegne av Kenth Rune Teigen Måren, e-pedagog ved Luster vgs.