Bestillingsskjema for økt digital kompetanse

Da er impulskonfersansen vel overstått. Mer om den kan du lese fra fylkeskommunen sine nettsider: Her om åpninga, og her er en artikkel om lærer og elver ved Måløy vgs, og erfaringen de har gjort seg med å bruke wiki i faget kommunikasjon og kultur.

Epedagoger og digitale innovatører i fylket hadde også en fruktbar sesjon, vi diskuterte utfordringer, rolleforventinger og støttebehov. Vi var så heldige at digitale innovatører fra Telemark, Rune Mathiesen og fra Akershus, Ingunn Kjøl Wiik, bidro med noen nyttige innspill sånn på sparket, og Vibeke Rinde presenterte uttestingen av "Bestillingsskjema for digital kompetanseheving".

Rune presenterte punkter med forventninger til IKT-pilotene i Telemark.

Ingunn Kjøl Wiik presenterte nettsidene til Digitale innovatører i Akershus (DinA).

Og her er bestillingsskjema (regnearket) Vibeke Rinde fra Årdal VGS testet ut for oss og presenterte.

Ønsker du å bruke skjema til arbeidet ditt, kan du fil/lage en kopi (den legger seg i Google docs oversiktssiden), 'gå til aktivt skjema' (se meny for 'skjema'), og 'rediger skjema' dersom du ønsker å endre innholdet.

Gå gjerne inn i delingsinnstillinger og slett andre brukere av filen!

Ukjent med Google docs? Gå til denne lenken.

EU-seminar om opplæring av Google-generasjonen

Hand, hjarte og hovudet er stikkord som kan oppsummere Johann Heinrich Pestalozzi sine pedagogiske idear. Han levde på slutten av 1700-talet, og er ein tidleg pedagog som arbeidde for ei humanistisk tilnærming til læring. EU programmet for lærarar og lærarutdannarar har fått namnet Pestalozzi,  og i forrige veke gjekk det ein workshop av stabelen i Bergen med tittelen: "Promoting information literacy in European classrooms - teaching the Google-generation – challenges for teachers and teacher educator". 
Seminaret var mangfaldig og tok for seg moglegheiter og utfordringar vi står ovanfor i det 21. århundre som lærarar.

  

Omlag 50 deltakarar frå 19 europeiske land var samla på 
workshop i Bergen i tre dagar.

Film deg sjølv
Jack Whitehead snakka om korleis lærarar kan betre sin praksis gjennom å filme seg sjølv i situasjoner med elevar, og leggje filmsnuttar ut på nett. Han meinte mange lærarar ikkje veit kor gode dei er saman med elever, og at dette gode handlar om at lærarar har med seg hjarta i jobben. Kamera kan fange og vise slike hendingar. Det er ferdigheiter det er vanskeleg å  setje ord på.

Informasjon- og nettverkskomptanse
Alexandra Papazouglo, sjefsskolebibliotekar frå Aten, fortalde korleis bibliotekpersonalet bidreg til heving av informasjonskompetansen til elevane. Gjennom prosjekt får dei øving i kjeldesøk, kjeldebruk og kildereferanse. For kvart trinn får elevane vanskeligare prosjektoppgåver å løyse, og for kvart år får dei betre informasjonskompetanse. Underteikna og Trygve Tollefsen frå Høgskulen i Bergen introduserte nettverksamfunnet, utfordringar knytt til digitale skiller mellom lærar og elev, og blogg-verktøy som eit innblikk i korleis sosiale media kan brukast i opplæringa.

Nokre turistmål i Bergen vart besøkt i sol og i regn.

Eit miljøperspektiv
Vi fekk og litt å tenke på då Paul Clarke introduserte eit miljøperspektiv på opplæringa. Nokre av utfordringane dagens born og unge vil møte som vaksne vil ha å gjere med klimaendringar. Korleis gjev vi den veksande generasjonen erfaringar som gjer dei i stand til å løyse problem vi ikkje har erfaringar med sjølv? Korleis skal vi forme den globale bevisstheita om til eit globalt ansvar?


Seminaret var svært bra. Utviklinga av informasjonssamfunnet låg til grunn for programmet, og utfordringar knytt til lærarrolla vart sett lys på frå relevante sider som traff både hjarta, handa og hovudet.

"The role of the educator is to teach children, not subjects."


Tusen takk for invitasjonen til seminaret, Helge Skurtveit, Fylkesbiblioteket i Hordaland, og Kari Flornes, høgskulen i Bergen og for anbefaling frå Jill Walker Retteberg.

Kjelden til bildene.

Klasseleiing i det digitale klasserommet

Elevar sit gjerne på Facebook i timen.

I september månad har vi bestemt oss for å sette fokus på klasseleiing. Det er gjerne nokre enkle triks og teknikkar som skal til for unngå dei største problema. Eg skal ikkje kome med ei smørbrødliste her, men fortelje litt om korleis eg møtte den nye medieklassa i år.

Gruppesamtale ved skulestart
Eit av punkta vi tok opp ved skulestart var elevane sine nettvanar i klassrommet. Vi diskuterte nokre spørsmål: - Kor mykje bruker dei PC i skulen? - Opplever dei det som eit problem å halde seg til fagleg aktivitet? - Vert mange lokka ut på Facebook og nettaviser? Vi snakka og om korleis dei hadde lyst til å ha det i klassa. Nokre meinte det var irriterande når andre havna på Facebook under gruppearbeid, andre meinte det måtte vere greit å sjekke ut diverse medan ein venta på lærar ved individuelt arbeid. I fellesskap vart vi einige om desse to reglane: Ved gruppearbeid held ein seg til saka. Ved individuelt arbeid kan ein ta seg noko meir fridom, dersom det motiverer til meir effektivt arbeid.

Rutinar i timen
Det andre eg har sett fokus på for meg sjølv er å ha klare mål for kva tid og til kva elevane skal bruke PC. Til dømes er ein grunnregel at PCar alltid skal vere lukka ved starten av kvar undervisningsøkt. Når elevane skal bruke PC til å lese kjelder eller gjere oppgåver, får dei vite kor lang tid dei har til det. Og når arbeidsøkta er ferdig ber eg dei lukke att/stengje av PCar, før vi går over til noko anna. Korte og konkrete økter på PC er effektivt.

Sørfepremie
Framleis er elevane godt med i timane, men når ein merkar motivasjonen vert lågare utover mørkare haustdagar, har eg hatt god erfaring med å gi nokre minutt fri nettsørfing på slutten av ei undervisningsøkt, for å få opp arbeidsintensiteten.

Har du nokre erfaringar og gode tips du vil dele?
Skriv gjerne inn i kommentarfeltet.

Her er forresten eit blogginnlegg frå ein lærar som har stor bevisstheit om klasseleiing i det digitale klasserommet:

Marita Aksnes: Kaoskontroll i klasserommet